Komfortsoner og sånn

Jeg er ikke noe glad i å eksponere meg selv på noe vis, og hadde derfor i utgangspunktet tenkt å bare ha denne bloggen som oppsamlingsplass for bilder for min egen del, helt lukket. Og så kanskje tørre å åpne den etterhvert. Komfortsonen min er veldig snever. Heldigvis har jeg en mann som pusher meg litt, for jeg har godt av å tråkke utenfor av og til. Så da han la ut link til bloggen i går kveld tenkte jeg "javel, det får så være, jeg har sikkert ikke vondt av det". Likevel kjenner jeg småpanikken når jeg ser at det har vært over 400 innom på under et døgn - er i alle fall tydelig at han har mange facebook-venner! Så - litt rødmende: takk for besøket! :)